Seriefeilvern kan hindre boligbranner

Nye sikkerhetssystemer som beskytter mot seriefeil i elanlegg kan hindre mange boligbranner. Men de har noen svakheter som bør utbedres.

Det mener de to ferske sivilingeniørene Maren Bjørnbakk og Markus Fagerås i det rådgivende ingeniørfirmaet Rejlers. De har skrevet hver sin masteroppgave på NTNU om nye sikkerhetsprodukter som skal oppdage og varsle om seriefeil. Gjennom en rekke laboratorieforsøk har de fremkalt seriefeil og testet ut hvordan vernene fungerer.

De siste 30 årene har boligbranner i gjennomsnitt tatt over 60 menneskeliv årlig i Norge. Feil i elektriske anlegg er årsak til nær halvparten av brannene, og seriefeil står for minst 38 prosent av disse. En seriefeil er en samlebetegnelse på elektriske feil, som de tradisjonelle vernene ikke beskytter mot. Dette er feil der det oppstår varmgang, gløding eller lysbuer. Feilen kan eksempelvis skyldes løse skruer i stikkontakter og brytere, eller en skadet ledning.

Nylig har det kommet flere sikkerhetssystemer på markedet som skal beskytte mot seriefeil og dermed forhindre branner. Men hvilke fungerer best, og hvor pålitelige er de egentlig?

Markus Fagerås og Maren Bjørnbakk, Rejlers
Markus Fagerås og Maren Bjørnbakk i Rejlers har skrevet hver sin masteroppgave om nye sikkerhetsprodukter som skal oppdage og varsle om seriefeil.


God beskyttelse

Både Bjørnbakk og Fagerås konkluderer at ingen av systemene som er på markedet i dag gir fullgod beskyttelse mot seriefeil som kan føre til brann. Men Bjørnbakk mener det ikke bør bety at man vegrer seg mot å ta dem i bruk.

– Seriefeilvern vil neppe kunne beskytte oss mot alle typer seriefeil som kan tenkes å oppstå. Det viktigste må være å unngå feildeteksjoner slik at huseier kan stole på at det virkelig har oppstått en feil dersom vernet slår ut, sier Bjørnbakk.

I hovedsak

Grovt sett finnes det to typer systemer; detektorer som registrerer varmgang i elanlegg og lysbuevern som oppdager skadelige lysbuer. Begge typene ble testet. Bjørnbakk konkluderte i sin oppgave med at seriefeil som veksler mellom varmgang, gløding og lysbue, utgjør den største brannrisikoen. Dermed vil alle de ulike vernsystemene kunne beskytte mot de mest skadelige feilene.

Varsler ikke alt

Men systemene er ulike, og har sine fordeler og ulemper. De temperaturdetekterende vernene fungerte 100 prosent som lovet i alle tester. Ulempen er at de kun beskytter mot feil som oppstår i nærheten av sensorer. Følgelig trengs svært mange sensorer for å beskytte en bolig, og ikke engang da vil alle potensielle feilsteder være beskyttet.

Vern som beskytter mot lysbuer monteres i sikringsskapet og beskytter en hel kurs. De oppdager blant annet karakteristisk frekvensstøy og spesielle strøm- og spenningsforløp som oppstår ved en skadelig lysbue. Fagerås oppdaget at noen av lysbuedetektorene ikke var i stand til å oppdage lysbuer når filter var tilkoblet kursen. Filter finnes i både TV, PC og andre husholdningsapparater. Det ble også gjort forsøk der lysbuevern ga falsk deteksjon av lysbue da ei lampe med høy effekt ble tent.

– Jeg tror det er viktig at seriefeil-detektorer blir videreutviklet og testet av produsenter i flere situasjoner, slik at de forbedres og blir mer funksjonelle. Markedet må ha tiltro til at varslingsanlegg er pålitelige og fanger opp farlige situasjoner. Hyppige feildeteksjoner og falske alarmer vil gjøre at folk ikke tar dem på alvor, sier Fagerås.

Oppskrift på brann

Bjørnbakk gjorde mange laboratorieforsøk for å finne ut av hvordan et brannforløp arter seg ved ulike typer seriefeil. Det kan for eksempel begynne med varmgang et sted der det er dårlig kontakt. Strømmen får mer motstand og temperaturen stiger. Etter hvert kan isolasjon og plast begynne å smelte. Forsøkene viste at isolasjonsmaterialer ikke antenner på grunn av varmgang alene. Men dersom metallet i det dårlige kontaktpunktet smelter eller kontakten brytes av en annen årsak, vil det kunne oppstå en lysbue. Denne lysbuen, med temperatur på flere tusen grader celsius, kan føre til antenning av isolasjonsmaterialer og plast. Andre, mer lettantennelige materialer kan antenne uten at en lysbue er involvert.

Bjørnbakk konkluderer med at seriefeilvern vil tilføre en betydelig beskyttelse mot brannfarlige seriefeil, som er en av de hyppigste brannårsakene i Norge.

– Ingen seriefeilvern vil kunne beskytte mot alle seriefeil som kan oppstå, men det betyr ikke at vi skal vegre oss for å beskytte oss mot en betydelig andel av feilene. Dersom en feildeteksjon resulterer i at jeg bruker mye penger på at en elektriker skal lete etter et feilsted som ikke finnes, er ikke dette godt nok for meg. Men dersom seriefeilvernet redder livet til et familiemedlem, så er det godt nok for meg. Det betyr at toleransen for feildeteksjoner må være svært lav, også får vi heller tåle at vernet ikke oppdager alle feil som kan oppstå. Jeg har tro på at utviklerne av vern vil gjøre betydelige forbedringer av vernene sine i løpet av få år, sier Bjørnbakk.

Asbjørn Hilde, Rejlers Elsikkerhet
Asbjørn Hilde, daglig leder i Rejlers Elsikkerhet, mener at ny teknologi vil bidra til å gjøre elanlegg i boliger tryggere.


Kan redde liv

Asbjørn Hilde er daglig leder i Rejlers Elsikkerhet AS, som blant annet jobber med kontroll av elektriske anlegg og bistår politiet i brannetterforskning. Hilde sier at ny teknologi vil bidra til å gjøre elanlegg i boliger tryggere. Han synes Bjørnbakk og Fagerås har gjort et godt stykke arbeid på et viktig tema.

– Nye sikkerhetssystemer for elanlegg vil bidra til å redusere brannrisikoen. Komfyrer som overoppheter har vært en hyppig årsak til brann. Nå er det pålagt med komfyrvakt i alle nye installasjoner. Komfyrvakten vil bryte strømtilførselen ved overoppheting av plater. I tiden som kommer vil vern mot elektriske feil, som kan utløse brann bli bedre og mer utbredt. Vi vil få elektriske komponenter og installasjoner som er koplet sammen trådløst og kommuniserer med hverandre via Internett. For eksempel kan kaffetrakteren kommunisere med sikringsskapet og sørge for at strømmen kuttes ved overoppheting, sier Hilde.

Når det gjelder systemer for lysbuevern, har teknologien vært mer upresis, ifølge Hilde. Systemene har tidligere vært ømfintlige og utsatt for feilutløsninger. Nå ser vi at det kommer nye løsninger som er forbedret fra tidligere, og det er viktig at det fortsatt utvikles nye metoder og ny teknologi.

– Fortsatt vil nok utstyr som varsler varmgang være det mest aktuelle for boligmarkedet de nærmeste årene, men vi vil nok se at sikkerheten i elektriske anlegg vil bli overvåket på en helt annen måte enn det vi har vært vant til, avslutter Hilde.


Foto: Kjell Inge Søreide